Til oppmuntring for en tid med uro og prøvelser

Ja, hvorfor er du og jeg full av uro? Hvorfor? Er det fordi vi prøver å bekymre oss over verdens nød og klager? Vi er nok mer eller mindre bekymret for hverdagen mange av oss.

Når er koronaen over? Er det Gud som har sendt en av sine straffer over verdens folk? Har jeg arbeid i fremtiden?
Skal ikke prøve meg på å svare på noen av disse spørsmålene, men gå videre til siste setning i bibelverset. Han har lovet å være med oss, hver den som har tiltro til ham. Og denne lovnaden har Gud gitt til oss mennesker i fra første dag, og den er ikke trukket tilbake.
Vi som er glade i misjonen vår, fortsetter med godt mot å arbeide. Og arbeidet vårt er i tro å forkynne Frelseren, Jesus Kristus. Og det er et arbeid alle er med på. Hver på sin måte. Fra forkynneren til tilhøreren. Og alle andre.
Slik det ser ut nå i skrivende stund, kan vi samles inntil 10 stykker til møter. Det må vi forholde oss til, så da må vi prøve å ha flere møter. Eller en prat rundt et bord eller telefonsamtale med noen vi ønsker å gi en oppmuntrende hilsen til. Vi trenger det, også for vår egen del. Vi som tror oss frelst i Kristus, er skapt til å samles om Kristus. Så får vi bare la denne verdens bekymringer seile sin egen sjø. Det er lett å si det, men kan være vanskeligere å gjøre det. Det er et ordtak som heter: Det hjerte er fullt av, renner munnen over med. Så får vi fylle hverandres hjerter med Guds omsorg og frelse. Eller, det er vel Gud som fyller det, men vi kan ta imot og dele det med andre.
Så kjære misjonsvenner og søsken i Kristus, vær ved godt mot i Kristus. Om pandemien er forbigående eller ikke, er opp til Gud. Vi må passe på å være rede når Brudgommen kommer og henter bruden hjem. Deretter er det evig fest i Himmelen, uten korona.
Og så vil jeg minne om kollekten. Enten med bankoverføring eller Vipps.
Og husk: Enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.